Lokal læreplan  for Kulturskolen i Melhus

I «Rammeplan for kulturskolen – mangfold og fordypning» står det – Undervisningen (..) sentreres rundt fem nøkkelkompetanser: øve, framføre, høre, lese, lage. De representerer et langsiktig læringssyn og er nøkkelen til å lykkes i faget, uansett hvilket nivå eleven befinner seg på. De må ses i sammenheng.

Dette står vi for som skole –
  • Trygghet og trivsel
  • Kvalitet
  • Samarbeid
  • Utvikling

 

Dette står vi for som lærere –
  • Motivere, skape glede og vekke nysgjerrighet
  • Kunstnerisk forbilde, inspirator og god formidler
  • Se hele eleven
  • Tilpasset opplæring – elevens personlige og faglige utvikling i sentrum
  • Egen faglig utvikling og engasjement

 

Kulturskolen skal –
  • gi barn og unge muligheter til å utvikle sine kunstneriske og kreative evner etter egne forutsetninger
  • gi barn og ungdom en meningsfull og stimulerende fritidsaktivitet og et godt grunnlag for evt. senere yrkesutdanning
  • støtte grunnskoler, barnehager og institusjoner samt lag og organisasjoner i deres arbeid med de estetiske fagene

 

Kontaktinformasjon
  • Besøksadresse Melhus rådhus, Rådhusvegen 2,  7224  MELHUS
  • rektor 72 85 81 20            mobil 920 87 064
  • fagleder 72 85 81 21            mobil 476 21 727
  • E-post kulturskolen@melhus.kommune.no

En stor del av kulturskolens undervisning skjer lokalt rundt om i kommunens skoler, noe som for mange øker tilgjengeligheten til våre tilbud. Kulturskolens administrasjon ligger i Melhus rådhus sentralt i kommunesenteret. Mange av våre elever har med det god mulighet for å komme seg til kulturskolen på egen hånd med offentlig transport i form av buss og tog. På rådhuset har vi egne undervisningslokaler med spesialrom for musikk, drama, visuelle kunstfag, moderne musikkproduksjon samt lys- og lydteknikk.

Vårt dansetilbud ligger lokalisert til Trøndertun folkehøgskole og våre sirkuselever holder til på Brekkåsen skole.

Hvem kan søke om elevplass?
Fag og tilbud
  • tverrfløyte, klarinett, saxofon, obo, fagott
  • fiolin, bratsj, cello, kontrabass
  • piano, trekkspill, keyboard, orgel
  • trompet/kornett, althorn, waldhorn, baryton, trombone, tuba
  • sang, gitar/el.gitar, el.bass, slagverk/perkusjon, band
  • moderne musikkproduksjon, lyd- og lysteknikk
  • drama/teater, dans, visuelle kunstfag, sirkus og førskoletilbud

 

Medlemmene i kommunens skolekorps får opplæringa si i Kulturskolen.

Kulturskolen i Melhus er ressurssenter for hele kommunen.

  • Dette er avhengig av fag og ellers hva som er best for elevene. Dette vil fortløpende bli vurdert av lærer. Da de fleste disiplinene i kulturskolen er basert på samspillet mellom elever etterstrebes det i utgangspunktet å skape gode arenaer for gruppeundervisning.
  • Kulturskolens undervisning foregår på alle grunnskolene i kommunen. Noen tilbud er sentralisert.
  • Alle elever får undervisning minimum én gang pr. uke, og vi følger normalt grunnskolens skolerute. For visuelle kunstfag, sirkus, førskoletilbud og diverse kurs er det kortere semester.
  • Prosjektarbeid – vanlige undervisningstimer går ut og timeplanen endres for så å jobbe en periode med prosjektene. Prosjektarbeidene foregår ofte på tvers av fagene i Kulturskolen.
  • Timeplanene blir satt opp ved skolestart i høstsemesteret. Endringer kan skje underveis i skoleåret.

Kulturskolen leier ut strykeinstrument og trekkspill i ulike størrelser tilpasset barnas utvikling. Vi har og noen få tverrfløyter til utleie i begynneropplæringa. Medlemmer i skolekorpsene kan leie instrument av korpsene. Utover dette må elevene ha eget instrument/utstyr.

  • Øving gjør mester, og det forventes at elevene møter godt forberedt til undervisninga.
  • Det kan skje at du ikke kan komme til undervisning en dag. Det er da viktig at det gis beskjed til lærer.
  • Opptredener og utstillinger er en naturlig del av opplæringa, og elevene vil få mange tilbud om dette. Kulturskolen ønsker også å arbeide med konserter, forestillinger og utstillinger på tvers av fagene. I deler av året kan undervisningen derfor foregå som prosjekt og ordinær undervisning går ut.
  • Speedadmin er Kulturskolens administrasjonsprogram. Elever og foresatte får brukernavn og passord når de søker om elevplass. MinID kan aktiviseres og brukes ved senere innlogginger.
  • Speedadmin har en egen elev-app der lekse og timeplan legges inn av lærer. Denne kan lastes ned via «Appstore» eller «Google play» og brukes av elever og foresatte.
  • Når du har fått plass i kulturskolen, får du anledning til å fornye plassen hvert år. Dette (kalles re-registrering i datasystemet SpeedAdmin) gjøres på SpeedAdmin innen 1. juni og det kommer påminnelse når det nærmer seg.
  • Bruk elevportalen på SpeedAdmin til å holde familiens kontaktinformasjon oppdatert.
  • Elevene får tilbud om såkalt trekantsamtale i løpet av skoleåret. Der møtes elev, foreldre/foresatte og lærer for å utveksle informasjon, reflektere over undervisninga og planlegge veien videre.
  • For de som har undervisning i storgrupper er det tilbud om fellesmøte for elever og foreldre/foresatte sammen med lærer.
  • MidNATTAkonsert i Melhus kirke i november hvert år
  • Kul uke med skolekonserter i februar
  • Danseforestillinger
  • Drama-/teaterforestillinger
  • Utstillinger
  • Sirkusforestilling
  • Lørdagsmatinéer
  • Konserter i Prestegårdslåna
  • BKM – Barnas kulturmønstring
  • UKM – Ung kultur møtes
  • Vårslæpp – for ungdommene
  • Spill og grill – der alle samles til hyggelig avslutning på Horg bygdatun før sommerferien
  • Står ved Melhus rådhus og brukes til undervisning og som øvingslokale for div. band. Hvis det er interesse for å søke om øvingstid kontaktes kulturskolens administrasjon på kulturskolen@melhus.kommune.no
  • Du kan si opp plassen ved å logge inn på Speedadmin og velge «Utmelding» i menyen øverst. Beskjed går da automatisk til kulturskolens administrasjon.
  • Beskjed kan og sendes på e-post til kulturskolen@melhus.kommune.no
  • Kulturskolen følger normalt Melhus kommunes skolerute. Unntak er første skoleuke i høstsemesteret som brukes til timeplanlegging samt siste uke før sommerferien.
  • Kulturskolens satser blir bestemt av kommunestyret. Informasjon om priser finner du på kommunens hjemmesider.
  • Det blir sendt ut faktura to ganger i året (høst- og vårsemesteret). For de som leier instrument av kulturskolen følger instrumentleie på samme faktura. Faktura sendes etter at semesteret er startet.
  • Melhus kommune har en ordning for familier med lav inntekt i form av friplasser. Ta gjerne kontakt med kulturskolen for nærmere informasjon.

De ulike disipliners fagplaner

TREBLÅS: Fløyte, Obo, Klarinett, Saxofon, Fagott

MESSING: Kornett/Trompet, Waldhorn, Trombone, Baryton, Tuba

Her kan du se en kort introduksjon av de forskjellige instrumentene. Linken går til Norges Musikkorps Forbunds sider og gir et godt innblikk i de ulike instrumentenes karakteristikk.

 

LÆRINGSMÅL

Reflektere: Gjennom praktisk arbeid på instrumentet skal eleven lære å reflektere over egne prestasjoner for selv å kunne finne egnet tilnærming til musikken.

Skape: Det er et mål at eleven skal utvikle evnen til å skape sin egen «musikalske stemme».

Utøve: Eleven skal gjennom variasjon i opplæringa få erfaring i å bruke instrumentet i ulike situasjoner, alene og sammen med andre.

Lytte: Gjennom å øve på å lytte og sette ord på det vi hører skal eleven øke bevisstheten rundt sine egne og andres musikalske og tekniske valg.

Formidle: Det er et mål at eleven skal finne glede i å uttrykke seg for andre gjennom musikk.
OPPLÆRINGA DELES INN I FIRE FASER –

1. Begynnerfasen er spesielt rettet mot å dyktiggjøre elevene i forhold til å kunne bruke instrumentet sammen med andre elever, enten det er i skolekorpsene eller på andre arenaer.

2. Mellomfasen er tilbudet til de fleste av våre elever. Progresjonen er tilpasset den enkelte elevs arbeidskapasitet, øvingsmengde og ambisjon.

3. Høyere mellomfase kjennetegnes av elever som øver mye og har ambisjoner ut over det vanlige får hjelp til å utvikle seg gjennom å utvide mulighetene for musisering sammen med andre elever på høyt nivå. Det kan være gjennom prosjekter sammen med andre elever på samme nivå i kulturskolen eller i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere.  Dette kan være solistoppgaver i ulike eksterne settinger, samspill i voksenkorps, spill i Trøndelag Ungdomskorps eller Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO). Elevene får óg hjelp med repertoar for prøvespill til spissede tilbud på fase 4 (se nedenfor!).

4. Talenttilbud på viderekomment nivå er et spisset talenttilbud med ekstra ressurser som gis i samarbeid med andre institusjoner. Dette kan være Lørdagsskolen ved Trondheim kommunale kulturskole, NTNU gjennom unge musikere, Musikk/dans/drama på Orkdal VGS, Heimdal VGS eller Trondheim Katedralskole samt andre talenttilbud. Man må prøvespille for å delta på disse tilbudene.

Overgangen mellom nivåene er glidende og sees på som en kontinuerlig prosess. Spesielt på de to første nivåene legges det stor vekt på å gi eleven god tid til å glede seg over det å ha musikken som hobby og utvikle seg i samsvar med egne forventninger og ambisjoner.

Mål for opplæringa

  • Lære å ta vare på og vedlikeholde instrumentet
  • Beherske grunnleggende teknikk på instrumentet
  • Forstå, kunne samt bruke noter som redskap til å gjenskape et musikkuttrykk
  • Jobbe med repertoar i ulike sjangre og fra ulike epoker
  • Lære seg øvingsteknikk
  • Etter hvert lære å være bevisst i forhold til valg av repertoar
  • Lære å koble relevant teori til utøving på instrumentet
  • Lære å jobbe gehørbasert på instrumentet
  • Improvisere på instrumentet
  • Utvikle evnen til å foreta selvstendige musikalske valg
  • Delta i – og erfare ulike former for opptreden
  • Delta aktivt i samspill med andre elever

Arbeidsformer og organisering

  • Instrument: Elever som spiller i korps, får leie instrument av skolekorpset. Elever som ikke er medlemmer i korps, må ordne med instrument sjøl.
  • Fravær varsles direkte til spillelærer på SMS eller lignende.
  • Eleven møter forberedt og skal alltid medbringe instrument, noter og evt. notestativ til spilletimen.
  • For de elevene som spiller i skolekorps, følges undervisninga i Kulturskolen tett opp mot korpset. Tilrettelegging og hjelp til innøving av korps-stemmer er en vesentlig del av opplæringa.
  • Det forutsettes at det legges til rette for øving hjemme. Foresatte oppfordres til å pakke ut instrument og lekser hjemme slik at det er lett tilgjengelig for øving.
  • I starten brukes relevant opplæringsbok for nybegynnere. Lærer gir beskjed hvilken bok som til enhver tid er aktuell. Det brukes også noter tilrettelagt og utskrevet/kopiert av lærer. Disse settes inn i egen perm og blir en del av det metodiske grunnlaget. Perm og bøker må kjøpes av eleven selv.

 

VURDERING FOR LÆRING

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 8 år.

  • Om mål, arbeidsform og organisering, se under fanen «Blåseinstrument felles».

 

Fløyta er et av verdens eldste instrumenter og tverrfløyta kalles et treblåseinstrument til tross for at den skiller seg fra de andre ved at den ikke har noen form for rørblad. Grunnen til dette er at fløyta opprinnelig var laget av tre. Det var Theobald Boehm som i 1947 utviklet et grepssystem som danner utgangspunktet til dagens moderne fløyte. Materialet ble også da byttet fra tre til metall for at lyden skulle bli sterkere og bære lengre. Ordet tverrfløyte kommer av at fløyta blir holdt vannrett og ikke framover som for eksempel blokkfløyta.

De vanligste fløytene vi bruker i kulturskolen er tverrfløyte og piccolofløyte, men det hender at vi tar med både altfløyte og bassfløyte når vi spiller i fløytekor. Disse to fløytene er litt større enn den vanlige tverrfløyta og har en mye dypere klang.

Fløyta har mange bruksområder i dag, og vi kjenner den kanskje best fra korps og symfoniorkester. Den har i tillegg en naturlig plass både innen jazz og folkemusikk og til dels også rock.

UTSTYR

Kulturskolen har noen få fløyter til utleie, og disse blir hovedsakelig lånt ut til nye elever det første året. Etter et år kan man se om det fortsatt er ledige fløyter å låne, ellers må eget instrument anskaffes. Elever som spiller i korps får leie instrument fra korpset sitt. I tillegg til instrument må elevene ha notestativ og pusseklut til fløyta. Et instrumentstativ kan også være hendig. Notebok må skaffes av eleven selv, og det vil bli gjort kjent på første time hvilken bok som skal brukes.

UNDERVISNINGEN

Ukentlig undervisning foregår ved enetimer eller som gruppeundervisning. Dette kan være på skolene i skoletida eller ved Melhus rådhus etter skoletid. I perioder blir denne undervisninga byttet ut med forskjellige prosjekter. Det vil i tillegg bli mulighet for å opptre på en eller flere konserter i halvåret. Undervisninga vil starte med å lære enkle sanger med få noter, for så å utvikle registeret etter hvert som man blir flinkere på instrumentet og på å lese noter. For framgang kreves det at man spiller på instrumentet også mellom timene, og ettersom man behersker mer og mer, vil selve spillinga bli mye morsommere. I tillegg er det viktig at fløytistene skal føle at de er en del av et fløytemiljø.

Om mål og organisering, se under fanen Blåseinstrument felles.

Kulturskolen har ikke noe fast tilbud på obo. Vi ønsker likevel interesserte velkommen med sin søknad. Kulturskolen vil strekke seg langt i å tilby undervisning på alle tradisjonelle korps- og orkesterinstrumenter og vil etter vurdering organisere et tilbud for den enkelte i samarbeid med lærere utenfra.

Anbefalt alder: Fra 8 år.

  • Om mål, arbeidsform og organisering, se under fanen «Blåseinstrument felles».

 

Klarinetten er et treblåseinstrument, og brukes både som soloinstrument og i samspill med andre. Klarinetten har en lang historisk utvikling, men instrumentet slik vi kjenner det i dag ble “oppfunnet” rundt år 1700.

Instrumentet har sin naturlige plass i for eksempel korps og symfoniorkester, og har også en tradisjon innen jazz og folkemusikk.

Kulturskolen har dessverre ingen instrumenter til leie noe som betyr at elevene må skaffe dette på egen hånd. Elever som er medlemmer i korps får leie instrument fra korpset.

I tillegg til instrument må eleven ha fliser, korkfett, pusseklut og notestativ.

Notebok må kjøpes selv, og eleven vil få beskjed om hvilken bok som er aktuell.

Progresjonen varierer fra elev til elev, men i løpet av de første månedene vil de fleste nybegynnere på klarinett ha øvd opp god kontroll over instrumentet sitt.

Det går raskt å få et omfang på en oktav, noe som gir muligheter til å spille mange ulike sanger allerede det første året.

Repertoaret den første tiden består gjerne av musikk elevene allerede har et forhold til, for eksempel kjente barnesanger og popmusikk.  Etter hvert vil repertoaret utvide seg i takt med elevens interesser og utvikling.

Om mål og organisering, se under fanen Blåseinstrument felles.

Anbefalt alder: Fra 8 år

  • Om mål, arbeidsform og organisering, se under fanen «Blåseinstrument felles».

 

Saxofonen er det yngste medlemmet i blåsefamilien, belgiske Adolphe Sax fant den opp på 1840-tallet. Tanken hans var at saxofonfamilien skulle være et bindeledd mellom treblås og messing i symfoniorkesteret, men sånn gikk det ikke helt. I dag kjenner vi først og fremst saxofonen fra jazz, pop og rock, men den har også en solid plass i korpsbevegelsen.

Vi har fire hovedtyper; sopran-, alt-, tenor- og barytonsaxofon. Det vanligste er å starte med altsaxofon. Kulturskolen har dessverre ikke saxofoner til utleie, men elever som spiller i korps får leie instrument der.

Eleven kjøper selv spillebok etter informasjon fra saxofonlærer.

En viktig del av opplæringa er å etter hvert mestre hele registeret på instrumentet, – få kjennskap til forskjellige stilarter og å føle at man er del av et saxonfonmiljø.

Om mål og organisering, se under fanen Blåseinstrument felles.

Kulturskolen har ikke noe fast tilbud på fagott. Vi ønsker likevel interesserte velkommen med sin søknad. Kulturskolen vil strekke seg langt i å tilby undervisning på alle tradisjonelle korps- og orkesterinstrumenter og vil etter vurdering organisere et tilbud for den enkelte i samarbeid med lærere utenfra.

Anbefalt alder: Fra 8 år

  • Om mål, arbeidsform og organisering, se under fanen «Blåseinstrument felles».

 

HISTORIE OG BRUKSFORMER

Kornett og trompet er begge messingblåseinstrumenter og har sin historie – slik vi ser den nå – helt tilbake 1700-1800-tallet med innføringen av hull og ventiler for å lage flere toner.

Instrumentene ligner på hverandre, men har ulike egenskaper og noen ulike bruksområder. Kornetten har en mykere klang på grunn av at rørene er konisk formet, mens trompeten har en kraftigere og mer direkte klang da rørene er sylindriske frem til klokkestykket. For å få lyd i disse instrumentene, blåser en i et munnstykke. Tonene dannes ved stramming av leppene og ved ulike kombinasjoner av tre ventiler som gir instrumentet ulik lengde, og dermed ulike tonehøyder. Kornetten brukes i brassband, messingensembler, korps og som soloinstrument – blant annet i jazz. Trompeten har mange av de samme bruksområdene som kornetten, men brukes også i symfoniorkester, storband og i blåserekke ved for eksempel pop/rock.

Det anbefales sterkt for barn å begynne på kornett p.g.a. vektfordeling på instrumentet.

 

UNDERVISNINGEN

Undervisninga foregår både ved bruk av noter, notefri opplæring, lek og teori-undervisning. Dersom elevene er medlem av et skolekorps, får de leie instrument der. Eleven stiller selv med undervisningsbøker, notestativ og vedlikeholdssett. Repertoaret spenner fra å lage sanger med én tone til kompliserte melodier – alt etter som eleven med tid utvikler muskulatur og teknikk. For å få til dette, kreves det at eleven øver daglig. Da vil en som oftest se at en behersker dette og det begynner virkelig å bli moro.

 

Om mål og organisering, se under fanen Blåseinstrument felles.

Anbefalt alder: Fra 8 år

  • Om mål, arbeidsform og organisering, se under fanen «Blåseinstrument felles».

 

Waldhorn er et messinginstrument og er det mest brukte messinginstrumentet i klassisk musikk. Med sitt store toneomfang, har hornet mange musikalske muligheter og kan brukes i ulike besetninger som korps, orkester og mindre besetninger som f.eks blåsekvintett og messingkvintett.

Som ung nybegynner på waldhorn, starter eleven undervisningen på et minihorn. Disse hornene er litt mindre enn de ordinære hornene og bedre tilpasset små hender og kropper. Når eleven vokser og blir stor nok, byttes instrumentet ut med et større horn. Er eleven stor nok ved oppstart, kan man starte på et ordinært horn.

Om mål og organisering, se under fanen Blåseinstrument felles.

Anbefalt alder: Fra 8 år

  • Om mål, arbeidsform og organisering, se under fanen «Blåseinstrument felles».

 

På trombonen lager musikeren lyden med leppene. Lyden sendes inn i instrumentet ved hjelp av et munnstykke. Ved å variere strammingen av leppene samt regulere lengden på instrumentet får man ulike toner.

Den vanlige tenortrombonen blir for lang for de yngste elevene, og instrument tilpasset yngre nybegynnere brukes derfor de første årene. Dette kan være en tenortrombone med ventil eller den noe mindre alt-trombonen.  Eldre elever starter rett på tenortrombone. Opplæringa gis i f-nøkkel. Trombonens repertoar spenner over mange stilarter og mange besetninger.

Det legges stor vekt på å dyktiggjøre elevene i ulike sjangre – som jazz, klassisk, pop og andre. Improvisasjon inngår etter hvert som en del av undervisninga. På timene spiller elevene mye sammen med piano.

Elevene må kjøpe lærebok når de starter på trombone. Læreren gir beskjed om hvilken bok som skal kjøpes ved oppstart.

Om mål og organisering, se under fanen Blåseinstrument felles.

Anbefalt alder: Fra 8 år

  • Om mål, arbeidsform og organisering, se under fanen «Blåseinstrument felles».

 

Den barytonen vi bruker er egentlig instrumentet Eufonium.  Eufonium er et messinginstrument som brukes i korps, brassband og i andre besetninger. Det ligner i utseende på en Tuba men er stemt likt med trombonen. Det er et allsidig instrument som kan spille basslinje, men kan også være et fantastisk soloinstrument med sin rike, varme klang. Euphonium passer til alt og blir ofte tilskrevet viktige stemmer og soloer. Instrumentet er mest i bruk i ulike blåsebesetninger og korps men brukes og sporadisk i symfoniorkester. Instrumentet er stemt i Bb i likhet med tenorsax, trombone, kornet, klarinett og Bb-tuba.

Om mål og organisering, se under fanen Blåseinstrument felles.

Anbefalt alder: Fra 8 år

  • Om mål, arbeidsform og organisering, se under fanen «Blåseinstrument felles».

 

Tuba er det største blåseinstrumentet og tilhører messingfamilien. Tubaen har et allsidig bruksområde og brukes i korps, brassband, symfoniorkester og i mange andre besetninger innen klassisk og jazz.

Tuben har ofte rollen som basslinje, men kan også brukes som soloinstrument. Tubaen finnes i mange varianter og størrelser, så det er viktig at man starter på en tuba som passer sine egne fysiske forutsetninger. Mange velger derfor å starte opplæringa på baryton for så å gå over til tuba når fysikken er på plass.

Om mål og organisering, se under fanen Blåseinstrument felles.

Anbefalt alder: Fra 8 år

Bassgitaren er et mangfoldig instrument med mange bruksområder. Vi opplever den vanligvis som del av rytmeseksjonen, eller “kompet”, men bassen fungerer også utmerket som soloinstrument. Dette gjelder både den akustiske kontrabassen og el.bassen, som hver har sine unike egenskaper. Uavhengig av type instrument eller musikkform har imidlertid bassisten gjerne en tydelig hovedoppgave, nemlig å skape et rytmisk og harmonisk fundament for resten av gruppa. I den sammenheng vil det ofte være naturlig å betrakte bass og trommer som en enhet, gjerne omtalt som musikkens “grunnmur”.

”You´re the bass player, the foundation that´s holding everything together.” (Stuart Hamm)

Denne læreplanen vil gi deg mer informasjon om hvordan undervisninga organiseres, innhold, mål og hvordan vi jobber med vurdering. Som elev må man disponere eget instrument, som medbringes på time. Innkjøp av strenger og annet utstyr til vedlikehold gjennom året må også påregnes.

 

MÅL

Det overordnede målet med kulturskolens undervisning er å skape engasjement og musikkglede som varer livet gjennom.  Opplæringa tar sikte på å utvikle elevens ferdigheter på instrumentet samt gi en bred forståelse av musikkens ulike elementer. Mestring og selvutvikling står sentralt i aktiviteter knyttet både til samspill og selvstendig arbeid. Elever som sikter seg inn på musikkutdanning, vil få veiledning og fordypningsmuligheter.

 

I «Rammeplan for kulturskolen – mangfold og fordypning  står det –

 

Undervisningen (..) sentreres rundt fem nøkkelkompetanser: øve, framføre, høre, lese, lage. De representerer et langsiktig læringssyn og er nøkkelen til å lykkes i faget, uansett hvilket nivå eleven befinner seg på. De må ses i sammenheng.

 

Innhold

Som gitar- eller basselev i kulturskolen vil du få mulighet til å jobbe med –

  • Instrumentkunnskap
  • Teknikk
  • Sjangerkunnskap og variert repertoar
  • Gehør
  • Relevant notasjon
  • Solospill og improvisasjon
  • Komposisjon
  • Samspill
  • Formidling
  • Teori
  • Øvingsstrategier

 

Opplæringa vil tilpasses den enkelte elev m.h.t. til vanskelighetsgrad og progresjon.

 

For deg som er ny i Kulturskolen –

  • Den første tida blir brukt til å bli kjent med instrumentet ditt. Vi lærer det grunnleggende om instrumentet og spiller enkle sanger. Fokuset er på mestring og gode musikkopplevelser.

 

For deg som har spilt en stund –

  • Her legges grunnlaget for å utvikle deg som musiker. Eleven jobber mot både kortsiktige og langsiktige mål som bestemmes fortløpende i dialog mellom lærer og elev. Det blir større grad av elevmedvirkning for å ivareta elevens interesser og ambisjoner.

 

For deg som ønsker fordypning i faget –

  • For elever med særskilt interesse og motivasjon vil det være naturlig å gå mer i dybden når det gjelder sjanger, teori, teknikk etc.
  • For elever som planlegger prøvespill for videregående skole eller høyere utdanning vil det jobbes målrettet mot dette.

 

Organisering/arbeidsformer

  • Undervisninga blir gitt i grupper eller individuelt.
  • I perioder vil ordinær undervisning utgå til fordel for konserter, prosjekter eller workshops.
  • Kulturskolen i Melhus følger normalt grunnskolens skolerute med unntak av skoleårets første og siste skoleuke.
  • Undervisninga foregår i tillegg til kommunens grunnskoler i Kulturskolens egne lokaler på Rådhuset.

 

Vurdering for læring

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 8 år

Drama og teaterarbeid kan gi elevene gode redskaper i livet generelt. Det være seg evne til konsentrasjon og fokus, selvtillit, samarbeid, evne til å ta og gi regi/instrukser, kommunikasjon og selvfølgelig rene skuespillerferdigheter.

 

Lek er en viktig læringsform i teater. Både skuespilleren og barnet leker med tid, rom, roller og objekter. Lek er å samhandle og forstå gjennom utfoldelse av kroppen, stemmen, sansene, følelsene og fantasien. Lek er «å late som om» en er en annen, – på et annet sted, – i en annen tid, – i en annen sammenheng. Skuespillerkunst bygger med andre ord på samme sansebaserte utforskning og utfoldelse som barn kjenner gjennom leken.

MÅL–

Målene for undervisninga er å utvikle elevenes selvstendighet og kreativitet gjennom å gi dem mulighet til å utfolde seg og sin fantasi innenfor teaterets kunstneriske ramme og å gi elevene en generell innføring i teaterets arbeidsmetoder.

VIRKEMIDLER –

  • å skape trygghet innad i gruppa
  • at det er rom for utprøving og eksperimenter
  • at hver elev skal føle mestring og stolthet
  • å skape trygghet i å stå på scenen
  • fremvisning av drama-/teaterarbeid

 

 

INNHOLD

Drama og teater i kulturskolen omfatter dramapedagogiske prosesser, arbeid med roller, situasjoner og teaterproduksjon. Gjennom teaterfaglige arbeids- og uttrykksformer skal elevene utvikle kompetanse i å utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere.

  • Oppvarming
  • Konsentrasjon
  • Teatersport
  • Improvisasjon
  • Tekstforståelse
  • Kroppsspråk og kroppsbeherskelse
  • Tilstedeværelse
  • Stemmebruk
  • Manusarbeid
  • Teatersminke
  • Rollespill
  • Fortellerteknikk
  • Jobbe med tydelig diksjon
  • Gjøre eleven bevisst sin stemme og kropp i rommet og i gruppa
  • Evne til samspill, improvisasjon, tekstforståelse og rolleinnstudering
  • Jobbe med teaterproduksjoner

ORGANISERING

Dramaundervisninga inndeles etter alder og nivå.

Undervisningstida fordeles slik –

  • Den yngste dramagruppa fra 4.-5.trinn – ca. 1 time undervisning pr. uke
  • Den mellomste gruppa, med elever i 6.-7.trinn – ca. 1,5 time undervisning pr. uke
  • Ungdomsgruppa – ca. 2 timer undervisning pr. uke

 

Timene bygges opp på denne måten –

  • Oppvarming av kropp og stemme
  • Konsentrasjon- og trygghetsøvelser
  • Teknikkøvelser
  • Relaterte dramaøvelser for timen/mot produktet
  • Avslutning

 

VURDERING FOR LÆRING

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 9 år

Gitaren er et instrument med lange tradisjoner fra ulike deler av verden. Innenfor sjangre som blant annet pop, rock, jazz, blues, klassisk og folkemusikk har gitaren vært toneangivende i mange år. Vi skiller ofte mellom akustisk og elektrisk gitar, og i Kulturskolen får du anledning til å lære begge deler. Gitarundervisninga vil gjenspeile instrumentets mangfoldighet med tanke på både tradisjon og bruksområde. Denne læreplanen vil gi deg mer informasjon om hvordan undervisninga organiseres, innhold, mål og hvordan vi jobber med vurdering i kulturskolen. Som elev må man disponere eget instrument som medbringes på time. Innkjøp av strenger og annet utstyr til vedlikehold gjennom året må også påregnes.

Anbefalt alder: Fra 4-5 år

 

Undervisninga skal gi et meningsfylt avbrekk fra stress og krav i hverdagen. Dette skal gi positive minner om en aktivitet som de kan ha glede av hele livet.

 

MÅL

Elevene skal få et så godt og bredt grunnlag som mulig slik at de skal kunne utvikle seg ut fra sine forutsetninger og ambisjoner. Deretter er målet at de kan utvikle seg videre på egen hånd etter sine år ved Kulturskolen.

 

INNHOLD OG ORGANISERING

  • Undervisninga kan starte allerede i 4-5 årsalderen.
  • Undervisninga gis individuelt og/eller i gruppe.
  • Undervisninga er notebasert, men med en kontinuerlig trening av gehøret der det stimuleres til å lære utenat og improvisere.
  • Elevene får utvikling gjennom et variert repertoar og ulike sjangre.
  • Samspill er viktig og kommer inn som en naturlig del i undervisninga der det er mulig.
  • Elevene må øve hjemme mellom timene på Kulturskolen.
  • Trekantsamtale tilbys hvert år. Der møter elev, foreldre/foresatte og lærer.

 

INSTRUMENT

Kulturskolen har strykeinstrument i alle størrelse bortsett fra fullstørrelse til utleie for elevene. Den dagen eleven trenger instrument i full størrelse må de kjøpe det selv.

 

Nybegynner

  • Nybegynnerperioden på fiolin kan strekke seg over flere år avhengig av elevens alder og mengdetrening.
  • I denne perioden legges grunnlaget for god bruk av fiolin og bue med fokus på grunnleggende balanse og bevissthet om kroppens bevegelse. Elevene lærer noter samtidig som de lærer tonene på instrumentet.
  • I denne perioden lærer elevene D-dur-skalaens toner, og vi spiller små sanger på tonegrunnlaget de har lært. Progresjonen er langsom for at forståelse og øret skal følge med.
  • Pulsfølelsen øves gjennom sang, bevegelse og spill på løse strenger.
  • Det forventes ikke at foreldre/foresatte skal spille sammen med elevene hjemme, men de oppfordres til å legge til rette for øvingsplass og øvingstid i hjemmet. Dette blir tatt opp på trekantsamtalen.
  • Det er flere delmål for dette stadiet. For det første skal eleven kunne gjenkjenne D-dur-skalaens toner. For det andre så skal eleven kunne spille enkle melodier sammen med andre og lære å kjenne pulsen i musikken. Til slutt så skal eleven kunne utføre enkle rytmiske figurer i sangene.
  • Elevene trenes i å opptre i ulike sammenhenger der trygghet og mestring er et sentralt begrep.

 

Mellomstadiet

  • Etter hvert som intonasjonen og motorikken utvikles, så introduseres forskjellige tonearter og rytmiske figurer. Utviklinga skjer ved hjelp av tilrettelagte sanger/repertoar.
  • Repertoaret utvides til slåtter, populærmusikk og melodier i forskjellige sjangre. Det klassiske repertoaret er stort for fiolinspill og vil etter hvert som teknikken utvikler seg få en større vektlegging i undervisninga.
  • Det arbeides videre med bevisstheten om hvordan vi bruker puls, gehør, bevegelsen og balansen i kroppen i forhold til det å spille og musisere.

 

Stikkord i denne perioden er:

  • Puls
  • Utvikling av det indre øret
  • Økt bevissthet for hele og halve trinn samt intonering etter åpne strenger for å bli trygg på egen intonasjon
  • Fokus på bruk av venstre hånd
  • Forståelse for det dramatiske i intervallene og frasering
  • Bevegelsen i buen i forhold til det musikalske uttrykket
  • Horisontalt spill
  • Bevissthet over hvordan kroppen og sinnet innvirker på det å musisere
  • Forståelsen av notebildet og utviklinga av stilfølelsen i forhold til tidsepoke og komponist
  • Kommunikasjon mellom musiker og publikum
  • Posisjonsspill introduseres først når de har spilt noen år ettersom det krever en viss grunnleggende intonasjon og forståelse av notebildet
  • Samspill med andre instrumenter og i forskjellige konstellasjoner er meget viktig for musikalsk utvikling
  • Trygghet og glede i å opptre i forskjellige framsyninger

 

Viderekomment nivå

  • Vi arbeider videre med skaler, etyder og repertoar med et økt fokus på teori, teknikk, klang og musikalsk uttrykk
  • Øke forståelsen av notebildet og bladlesing, såkalt prima vista-spill
  • Øke elevens bevissthet på hva som er bra og hva som kan utvikles i eget spill
  • Det er en fordel om eleven har opplæring på piano eller et annet klaverinstrument
  • Spesialkurs i musikkteori, gehør og rytmetrening og musikklytting m.m. er også en fordel om det kan arrangeres på dette nivå
  • Samspill med andre bør intensiveres
  • Det er også viktig at eleven får mulighet til å øve seg på å spille sine solostykker med akkompagnement
  • Her kan elevene søke videre til Lørdagsskolen ved Trondheim kommunale kulturskole, NTNU gjennom Unge musikere, Musikk, dans og drama på Orkdal vgs, Heimdal vgs eller Trondheim Katedralskole og andre talenttilbud som alle krever prøvespill.

 

 

VURDERING FOR LÆRING

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 7 år

 

Tilbudet på piano (generelt tangentinstrumenter) i Kulturskolen i Melhus deles inn i tre nivåer: Begynner-, mellom- og viderekomment nivå.

 

MÅL

På alle nivå er det et overordnet mål at elevene skal oppleve spilleglede og mestringsfølelse ved å uttrykke seg musikalsk. Spillelysten og motivasjonen til den enkelte skal settes i høysetet uansett forutsetninger og bakgrunn.

 

INNHOLD OG ORGANISERING

I nybegynneropplæringen legges det vekt på å –

 

SKAPE (være kreativ)-

Å gi elevene anledning til å utfolde seg spontant på instrumentet, ofte i improviserende samspill med læreren. Ut av denne frie, kreative aktiviteten vil musikalske idéer oppstå som læreren kan fange opp og definere/tydeliggjøre for eleven. Dette kan brukes som byggesteiner for å formgi enkle nyskapte stykker som ved hjelp av forenklet notasjon støtter elevens hukommelse og lar seg reprodusere.

 

Tilegne seg GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP –

  • å lære tone-/tangentnavn (hvite og svarte tangenter)
  • å lære å spille etter fingersetting med utgangspunkt i femfinger-posisjonen og bytte av håndstilling/posisjon
  • å få opplæring i elementær notelære
  • å lære om pianoets oppbygging og pedalenes funksjon
  • å lære om akkorder, forskjellen på dur og moll og navn på de vanligste intervallene.

 

bygge opp REPERTOARKUNNSKAP –

  • Å kunne spille melodier både på gehør og etter noter, f.eks. barnesanger og enkle stykker som man finner i pianohefter
  • Undervisningsmateriell tilpasses den enkelte elev ut fra individuelle interesser og forutsetninger. Det finnes mange musikkstiler, og elevens ønsker blir vektlagt som en del av den tilpassede opplæringa. Samtidig vil det være utviklende for eleven å prøve ut ulike sjangre som klassisk, pop, rock, jazz, og filmmusikk.
  • Det vektlegges og å gi elevene erfaring med både tradisjonell notebasert musikk samt gehør og besifringsspill.

 

 

Mellomnivået er nådd når eleven har fått etablert en solid grunnmur av elementære kunnskaper og ferdigheter. Ut fra dette praktisk-teoretiske grunnlaget kan musikaliteten, kjennskapet til musikkteori, pianotekniske ferdigheter og et variert repertoar videreutvikles med ytterligere eksponering og utprøving av ulike sjangre og stiluttrykk. På dette stadiet vil det være naturlig med akkompagneringsoppgaver og 4-hendig samspill.

 

viderekomment nivå har man nådd et musikalsk og teknisk stadium som gjør det naturlig å ha et økende fokus på de uttrykksmessige sider ved spillet (fortolkning/foredrag). Eleven står hele tiden fritt til å fordype seg i den/de musikkstilen(e) som han/hun føler seg mest hjemme i. Egenvurdering, samtale og refleksjon over egen framføring vil bidra til å øke bevisstheten om egen praksis og utvikle egen kritisk sans.

Eleven oppfordres til å bruke digitale verktøy for tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Lærevideoer (tutorials) på f.eks. Youtube kan ofte være et nyttig supplement til den øvrige undervisninga og fungere som en inspirasjonskilde.

 

Det oppfordres til jevnlig øving hjemme for å oppnå framgang. Små, daglige økter med øving gir bedre resultat enn skippertak rett før ny spilletime.

 

VURDERING FOR LÆRING

 

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 8 år

 

Stemmen er det ”musikkinstrumentet” som ligger oss aller nærmest. Hvert menneskes stemme er helt unik, det er bare du som kan uttrykke det som er deg. Sangen er ofte den første musikken vi møter når vi er små, og den er en viktig ledsager for oss gjennom hele livet. Menneskene har sunget for hverandre i gode og vonde stunder gjennom alle tider. I alle verdens kulturer finnes det sang, og sangen er en viktig måte å videreføre tradisjoner på og fortelle historier om oss selv og tidligere generasjoner. Sang kan være mye forskjellig. Stemmen har enorme variasjonsmuligheter! Men felles for alle stilartene er at det bør ligge en sunn og naturlig stemmeteknikk til grunn. Sang er et håndverk som kan læres, og med god og langsiktig jobbing kan stemmen utvikles til et velklingende og fleksibelt instrument som kan takle de fleste musikalske utfordringer.

 

MÅL FOR UNDERVISNINGEN

 

  • Det viktigste målet er å skape sangglede.
  • Eleven skal lære om sunn stemmebruk basert på kroppens naturlige reflekser.
  • Eleven skal bli kjent med stemmens ulike registre og det å veksle mellom dem.
  • Eleven skal lære hva god kroppsholdning og pusteteknikk er og hvilken betydning dette har for å bli en bedre sanger.
  • Eleven skal få et grundig innblikk i ulike sangtradisjoner og musikalske stilarter.
  • Eleven skal bli trygg på å musisere sammen med andre i større og mindre grupperinger.
  • Regelmessig øving skal bli en vane.
  • Eleven skal lære seg selv å kjenne som et skapende og formidlende individ.

 

INNHOLD

  • Oppvarming og stemmetrening skjer gjennom enkle sangøvelser som gjerne er koblet med bevegelse/lek eller improvisasjon av forskjellig slag. Her trener vi på grunnleggende elementer som god kroppsholdning og å synge med naturlig og fri pust.
  • Det legges vekt på å stimulere sangglede og å lære mange ulike sanger innen ulike stilarter.
  • Vi utforsker stemmens ulike registre og øver opp fleksibiliteten i stemmen.
  • Vi trener på å synge rent og å utvikle gehøret.
  • Vi jobber med å utvikle elevens rytmiske forståelse.
  • Vi har fokus på formidling.
  • Vi øver på å synge flerstemt.
  • Ofte vil det gis tilbud om samspill med andre elever på ulike instrument.
  • Vi bruker et allsidig repertoar. Det legges vekt på sanger som stimulerer stemmens fleksibilitet. Eleven skal få smake på mange ulike sanger og stilarter – både kjent og ukjent materiale.
  • Mikrofon og enkel mikrofonteknikk vil inngå i undervisninga.
  • Vi jobber med å gjøre eleven trygg på å opptre.

 

ORGANISERING

  • Undervisninga foregår alene eller i små grupper.
  • Læreren akkompagnerer på piano eller vi jobber à cappella (uten akkompagnement).
  • En sangtime vil som regel bestå av –
  • oppvarming og stemmetrening
  • gehørutvikling
  • innlæring av sanger
  • arbeid med formidling og uttrykk
  • Den vanlige sangtimen kan i perioder bli erstattet med prosjekt i samarbeid med andre elever og lærere. I slike perioder kan den ordinære sangtimen gå ut.

 

 

VURDERING FOR LÆRING

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 6 år

Gleden ved å oppdage trekkspillet – og senere kunne mestre å utrykke seg gjennom all dets klangrikdom og muligheter – vil føre eleven inn i en spennende musikkverden som stadig er i utvikling både når det gjelder repertoar, bruksområde og instrument.

 

MÅL

Det er et mål at eleven skal oppleve gode opplevelser med musikk som gir utvikling både musikkfaglig, sosialt og personlig.

 

INNHOLD OG ORGANISERING

  • Elever kan låne instrument det første året såfremt kulturskolen har instrument disponibelt
  • Undervisninga gis individuelt eller i grupper på 2-3 elever.
  • Repertoaret er variert og allsidig, og det vektlegges å presentere musikk fra ulike stilarter.
  • I tillegg brukes skapende læring gjennom improvisasjon og komponering.
  • Undervisninga er både note- og gehørbasert.
  • Det drives jevnlig med samspill i smågrupper og orkester.
  • Elevene får tilbud om å være med på konserter og seminarer.

 

INSTRUMENT

Instrumentene vi bruker er knappetrekkspill med såkalt norsk system. I bassen brukes fortrinnsvis trappetrinnsystemet konstruert av Anders Grøthe.

 

LÆRESTOFF

Nybegynnere:

  • Glede, mestring og det sosiale aspektet er viktig i en begynnerfase.
  • For de yngste elevene er undervisninga lekbasert og med en kreativ vinkling.
  • Timene er, hvis det er mulig, organisert som gruppeundervisning.
  • Lære å få lyd i instrumentet og finne ut hvordan det virker.
  • Gode vaner innøves mht. sitte-/håndstilling og belgføring.
  • Gehørbasert undervisning som etter hvert blir relatert til et notebilde.
  • Det legges vekt på gehørtrening i hele elevens læretid.
  • Det er et mål at eleven skal opptre minst én gang i løpet av det første halvåret.

 

Mellomstadiet:

  • Elevens musikkforståelse utvikles gjennom innsikt i forskjellig repertoar.
  • Spilleteknikk utvikles gjennom øvelser og musikkvalg.
  • Utvikler gehør, note- og teorikunnskap.
  • Kreativ utvikling av fantasi gjennom improvisasjon og komponering.
  • Sosial utvikling ved å delta i samspill og konsertmedvirkning.

 

Viderekommende:

  • Økt fokus på detaljer når det gjelder spilleteknikk og musikkutøvelse.
  • Videreføring i forståelse av forskjellige musikkstiler og komposisjonsmåter.
  • Videreføring i musikkteori, form, tonearter, musikkutrykk, musikkhistorie og instrumentkunnskap.
  • Arbeid med musikalsk uttrykk og klang.
  • Prima vista-spilling.
  • Utvikle seg videre i improvisasjon/gehørbasert musisering og komponering.
  • Bruke tilegnet ferdighet til egen skapende virksomhet.
  • Ta større ansvar for egen utvikling.
  • Kunne ta mer krevende spilleoppdrag både som solist, i samspill og som akkompagnatør.
  • Hvis ønskelig – få mulighet til å prøve ensembleledelse.

 

 

VURDERING FOR LÆRING

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 8 år

For å starte på trommer i kulturskolen kreves det at eleven har –

  • eget trommesett hjemme – akustisk eller elektrisk.
  • trommebok
  • trommestikker
  • pad

 

Annet utstyr som trengs etterhvert er notestativ, ørepropper, metronom (smarttelefon kan brukes) og hodetelefoner beregnet for trommesett.

Hjemmeøving mellom hver time er viktig om man skal oppnå framgang.

Hovedopplæringa foregår på skarptromme og trommesett.

Eleven skal i tillegg ha opplæring på – og kjennskap til melodisk klokkespill samt perkusjonsinstrumenter som pauker, congas, bongos, timbales,  djembe, cajon, tamburin, cowbell, triangel, shaker, cabasa og maracas.

 

MÅL FOR UNDERVISNINGEN. der foreldre/ foresatte er med sammen med elev og lærer. Her drøftes også motivasjon, utvikling og mestring.

 

INNHOLD

Det gis opplæring i grunnleggende trommeteknikk på pad og skarptromme.

Stikketeknikk, håndteknikk, pad, virvel, tremolo, tekniske øvelser.

Trommesett handler mye om koordinasjon, og eleven lærer både å spille til noter og på gehør. Opptrening av koordinasjon tar tid, og utviklinga er ulik fra elev til elev.

Metronom benyttes i opplæringa for å gjøre eleven trygg på ulike tempi. Spilling på «klikk», spille til låter, traxs og studioarbeid er en del av opplæringa.

For å innarbeide en bra «time» og holde tempo er det viktig med samspill i band og korps.

 

ELEVEN SKAL –

  • Få kunnskap og innblikk i ulike stilarter/ epoker i musikken.
  • Lytte til musikk i ulike sjangre.
  • Være med i samspill for å forstå form og stil.
  • Lære om vedlikehold av trommeutsyr. Skifte av skinn og stemming er en del av opplæringa.
  • Få kjennskap til grunnleggende notelære på skarptromme, trommesett og melodisk slagverk. Vi benytter trommelitteratur, bøker, blekker, noter og annet undervisningsmateriell.
  • Få drive med improvisasjon, gehørspill og opptrening av periodefølelse og form – som er like viktig som å lære notebasert spilling.
  • Få kjennskap til generell musikkteori og trommeteori.
  • Jobbe med elektriske trommer og moderne musikkproduksjon som loops og sampling.
  • Få opplæring i korpstromming – spille og marsjere – dette gjelder kun trommeslagere som spiller i korps.
  • Få være med på samspill i band, korps og slagverksensembler.

 

 

ORGANISERING

Undervisninga foregår i enetimer eller i grupper med 2 trommeslagere. Enkelte uker er det samspill i grupper, band og slagverksensembler.

Dersom eleven er forhindret i å møte til oppsatt tid, skal læreren kontaktes.

 

KONSERTER OG OPPTREDENER

er en del av undervisninga. Det er god trening i samspill og formidling av musikk samt det å trene på å prestere foran publikum.

Alle elever deltar i løpet av året på små eller store konserter. Dette foregår som solist, i trommegrupper eller i band og korps.

 

ÅRSPLAN

deles ut ved semesterstart. Planen viser hvordan trommeåret er bygd opp. Her står de ulike temaer slik at alle vet hva som er fokuset i den enkelte perioden. Faste opptredener og fellesarrangementer er satt opp i planen.

 

ORGANISERING OG KOORDINERING

av undervisningen foregår via Speedadmin, e-mail og SMS. En egen lukket gruppe på Facebook som heter «Trommeelever KIM», benyttes også til info. Der kan også foreldre skrive spørsmål og kommentere info.

Er det behov for ekstra oppfølging, anbefales det å ta en prat med læreren.

Ved behov settes det opp kurs i «foreldretromming». Dette gjør at foreldre/foresatte lettere kan bidra og gi eleven hjelp, råd og veiledning til hjemmeøving. God kontakt mellom trommelærer og hjemmet gjør at eleven får fin framgang i undervisninga.

 

VURDERING FOR LÆRING

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 5 år

Kulturskolens dansetilbud foregår i lokalene til danselinja ved Trøndertun Folkehøgskole samt i gymsalen på Eid skole. Danseåret er delt inn i to semestre; høst- og vårsemester. Høstsemesteret strekker seg til ut januar med kulturskolens årlige vinterforestilling som avslutning. Vårsemesteret starter i februar og går frem til sommerferien. Kulturskolen tilbyr opplæring til danseinteresserte i alderen 5 -19 år.

 

MÅL FOR UNDERVISNINGEN:

UTØVE

Danse! Elevene skal få oppleve systematisk trening for utvikling av ferdigheter knyttet til dansefaget. Sentrale begreper er; egen kropp, nivå, dansefagets egenart, normer og verdier.

 

FORMIDLE

Jobbe med å uttrykke seg gjennom dans. Sjangerspesifikt og eget uttrykk. Elevene skal gjennom positive erfaringer utvikle kunnskap om danseuttrykk alene og i grupper.

 

SKAPE

Elevene skal gjennom deltakelse i skapende prosesser utvikle kunnskap om enkle koreografiske prinsipp, egne bevegelser og eget uttrykk.

 

OPPLEVE

Eleven skal erfare ulik dynamikk, musikk, ulike lærere, rom og arenaer.

Elevene skal se dans (hverandre på scenen, opptak av egen forestilling, besøke hverandres klasser, se danseforestillinger live, men også opptak).

 

REFLEKTERE

Elevene skal være med å samtale om dans og etter hvert reflektere over egne holdninger, læring og utvikling.

 

INNHOLD

Kulturskolen i Melhus tilbyr opplæring innen scenisk dans som inneholder klassisk ballett, jazzdans, moderne dans, koreografi, barnedans for førskoleelever og dansemix for 1. og 2. trinn. Mange av de tekniske elementene går igjen i alle sjangrene.

 

Vi har forestilling hvert år. Det å kunne fremføre dans på en scene er en viktig del av opplæringa og den kunstneriske utviklinga til elevene, uansett erfaringer og nivå.

 

Om Dansesjangrene:

 

KLASSISK BALLETT

Oppbygging av danseklassen er utviklet gjennom mange hundre år, med faste trinn og bevegelsesmønstre. Elevene danser til klassisk musikk.

 

JAZZDANS

Stilarter innen jazzdans bestemmes ofte ut fra musikkvalg som pop, rock, funk, r&b, techno, hip hop o.l. Sjangeren kan variere. Klasseoppbygginga deles gjerne i to, – først en del med oppvarming og tekniske øvelser og andre del med kombinasjon, komposisjon og koreografiarbeid .

 

MODERNE -/SAMTIDSDANS

I klassene lærer elevene å bruke kroppen på en rekke ulike måter. Elevene kan lære koreograferte verk, eller de kan improvisere fram egne personlige bevegelser og uttrykk. Vi danser til musikk i mange ulike sjangre.

DANSEMIX OG BARNEDANS

I barnedans og dansemix lærer vi elementer fra både jazz, klassisk og moderne dans. Vi jobber også med improvisasjon og å skape egne bevegelser gjennom lek og oppgaver. Her lærer eleven enkle elementer fra komposisjon, bevegelsesutforskning, forståelse av egen kropp, rytme og dynamikk. Fokus på samarbeid og selvstendig utforskning er sentralt, alt fra et lekbetont utgangspunkt.

KOREOGRAFI

Et skapende dansefag hvor en liten gruppe elever lærer ulike koreografiske verktøy tilpasset valgte arenaer (scene, film, ute/inne etc), metoder for å utarbeide materiale, hvordan bruke samt analysere musikk. Det vil bli samarbeid på tvers av kulturskolens fag (eksempelvis video/musikkteknologi, ulike musikkfag osv.) hvor elevene får god erfaring med å kommunisere sitt uttrykk verbalt og fysisk.Elevene vil også erfare å lære seg koreografi, og i tillegg lære vekk egen koreografi.

 

 

Organisering

  • Danseundervisninga foregår i grupper organisert etter alder.
  • Max 15 elever pr dansegruppe, 12 elever på barnedans og 10 elever på koreografi.
  • Fast ukentlig undervisning som går over hele semesteret.
  • Antall minutter er tilpasset alder og sjanger.
  • Nivå på undervisning tilpasses gjennomsnittferdigheten på gruppa.
  • Vi beholder de samme teknikkøvelsene gjennom hele semesteret.
  • Variasjon i undervisninga gjennom forestillingsarbeid, elevmedvirkning, samarbeid, skapende arbeid, prosjektarbeid og tverrfaglig samarbeid.
  • Én fast danseforestilling i skoleåret med alle danseelever i tillegg til mindre arrangementer.

 

 

Vurdering for læring

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 2 år

 

«Forskning viser at å synge sammen med barnet stimulerer språkutviklingen. Maksimalt utbytte av det unge barnets språkutvikling får man om dansen også legges til. Enda bedre er det om du ikke bare synger, men også lærer barnet bevegelser til melodiene og oppmuntrer barnet til dans. Da vil de lære balanse, koordinasjon og rytme» (Bjørkvold, 1999).

MÅL

  • Drive lekbetont undervisning
  • Ha fokus på positive musikk- og mestringsopplevelser
  • Skape musikalsk sosialisering
  • Skape musikkglede hos barna
  • Legge vekt på en lekende og søkende undervisning for å oppleve mestring og trygghet
  • Vekke nysgjerrighet og begeistring for musikk og kunstuttrykk
  • Stimulere fantasi og skaperkraft gjennom lek og improvisasjon
  • Gi barna kjennskap til de musikalske grunnelementene gjennom sang, spill og musikklek

INNHOLD

  • Oppvarming av kroppen og stemmen
  • Sang: Bruk av stemmen i sanger, rim, regler og lydforming. Barnesanger med variert innhold. Spill:
  • Bruk av kroppens instrumenter, rytmeinstrumenter, stavspill og andre instrumenter.
  • Musikk og bevegelse: Sangleker, enkle danser og improvisasjon.
  • Lytteaktiviteter og lydleker: Bruke lyd og musikk som uttrykks- og kommunikasjonsmiddel.
  • Samspill

 

 

ORGANISERING

  • Undervisninga foregår i grupper på 6 – 12 elever
  • Sang og samspill der både barn og voksne er aktive, men med fokus på barnet
  • Timens varighet er 45 minutter
  • Kurset består av 12 ukers undervisning i høstsemesteret og 12 uker i vårsemesteret

 

VURDERING for læring

Vurdering er ikke et sentralt element i opplæringen av kulturskolens yngste elever. Når barna er store nok, kan de få tilbakemeldinger på det de gjør på timen. Dette skjer primært ved at vi sammen utforsker hvordan stemmen eller instrumentet brukes for å skape best mulig klang/lyd. På denne måten kan mestringsopplevelsen styrkes og de musikalske ferdighetene utvikles. Vi vil kunne gi tilbakemelding på grad av mestring og interesse til foreldrene som måtte ønske det.

Anbefalt alder: Fra 12 år

 

I faget lyd- og lysteknikk jobbes det «live» på konserter og forestillinger med lyskastere, høyttalere, miksere og annet sentralt, teknisk utstyr som brukes i kulturskolens ulike produksjoner. Produksjonene er innenfor dans, drama/teater, ordinære konserter, større forestillinger. UKM, bandkonserter m.m. Opplæringen er praktisk rettet og elevene er sentral både i planleggingen og gjennomføringen. Elevene har fast undervisning en gang i uken i tillegg til medvirkning på kulturskolens sceniske produksjoner.

 

Mål

Målet med undervisningen er å utvikle elevenes kunnskap innen fagfeltet. Gjennom medvirkning på kulturskolens forestillinger skal eleven både utvikle sin evne til selvstendig jobbing og sin evne til å jobbe i team. Selvtillit utvikles gjennom å oppleve mestring innenfor et fagfelt som gjør den store forskjellen i produksjonskvalitet. For å nå målene jobber elevgruppen med –

 

  • å bygge trygghet og tillit innad i gruppen
  • å finne sin interesse innenfor et stort fagfelt som både inneholder lys og lyd
  • å lære sammenhengen mellom god planlegging og kvalitet
  • å lære seg det tekniske som skal til for å oppnå ønsket kvalitet
  • å utvikle seg som menneske med å gi trygghet og selvtillit i pressede situasjoner

 

 

Innhold

Kulturskolen har en gruppe bestående av inntil 6 elever. Elevene møtes til undervisning hver onsdag for å lære seg nye sider ved bruk av tilgjengelig utstyr. Både bruk av, rigging av og vedlikehold av utstyr er viktige elementer i undervisningen. Elevgruppen fungerer som en ressursgruppe for alle kulturskolens lærere og sitter etter hvert på unik kunnskap i forhold til de muligheter og begrensninger som ligger i det tekniske. Gjennom samarbeid og møter med våre lærere jobber vi med at alle skal finne en plass i forhold til det de kan og at de får praktisere på et nivå de behersker. Under forestillingene er elevene å finne både på scenen som scenemannskap og bak miksere og annet utstyr som kontrollerer det tekniske. Over tid er det en målsetning at elevene skal utvikle seg og etter hvert ta del i større og mer komplekse arbeidsoppgaver. Stikkord for undervisningen er:

 

  • Mikrofoner
  • Høyttalere
  • Monitoring
  • Rigging av ulike instrumenter
  • Forsterkere
  • Lyd- og lysmiksere
  • Ulike kabler og koblinger
  • Rigging av lyskastere
  • Sikring av utstyr
  • Estetikk i arbeid med lys og lyd
  • Dreiebok
  • Produksjonsplan

 

VURDERING FOR LÆRING

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 10 år

 

  • Undervisninga har en tidsressurs på 30 minutter pr elev, men elevene settes sammen to og to så framt det er mulig. Dette for å skape et kreativt samarbeid og forlenge tidsressursen til 60 minutter.
  • Deler av undervisninga inneholder engelskspråklig fagterminologi da faget delvis mangler norsk ordforråd.
  • Det er en stor fordel å ha en grunnleggende forståelse eller kunnskap til pianoets oppbygging, men dette er ikke nødvendigvis en forutsetning for å delta i faget.
  • Undervisninga følger normalt skoleruta for grunnskolen. Avvik fra vanlig undervisning kan forekomme i perioder med konserter, samspill, prosjektbasert undervisning etc.

 

INNHOLD:

  • Undervisninga foregår på Imac, og hovedprogram i moderne musikkproduksjon er Cubase. Vi har også tilgang til logic pro og garage band. Samtidig kan deler av opplæringa foregå i programvaren ableton live, for styring i forbindelse med konserter.
  • Soundation benyttes ofte som nettbasert program for nybegynnere. Dette er tilgjengelig gratis for alle såfremt man har internettilgang.
  • Det vil også tilbys undervisning i filmproduksjon rettet mot musikkvideoproduksjon og opptak av forestillinger. Final cut pro er programvare.
  • Det er en stor fordel å ha tilgang på programvaren på sikt, men ikke en forutsetning for å delta. Hjemmelekser er ikke en stor del av fagets innhold siden faget inneholder en del dyrt utstyr og programvare.

 

ARBEIDSFORM:

  • Elevene skal gjøre opptak av sang og instrumenter ved hjelp av mikrofoner.
  • Grunnleggende redigering/etterarbeid av opptak.
  • Lære bruk av diverse effekter som klang, ekko, komprimering, panorering, automasjon, eq etc.
  • Mikse en ferdig produksjon/arrangement for en ferdig låt er et overordna mål.
  • Lære om akustiske og digitale opptak. Bruk av midi og audio.
  • Gjøre opptak med filmkamera og bruk av green screen kan være en del av undervisninga.
  • Styring av live-sampling som en dj ved hjelp av midi-kontrollere og ipad, kan forekomme i deler av prosjektbasert undervisning.
  • Mye av arbeidsformen vil skje i grupper på to og to og være selvstendig styrt med stor grad av prøving og utforsking av ulike verktøy på egen hånd, men alt vil bli demonstrert i første del av timen. Lærer vil alltid være tilgjengelig hvis feil oppstår eller veiledning trengs underveis.

 

MÅL

  • Målet er at elevene skal lære seg grunnleggende teknikker for å lage ferdige låter/produksjoner samt lære seg å lytte til andre produksjoner og herme etter uttrykk fra profesjonelle produksjoner.
  • Lære forskjellen på å produsere akustiske og digitale sjangre.

 

 

VURDERING FOR LÆRING

 

God kontakt med elevene er viktig for å skape refleksjon rundt faget og skape en bevisstgjøring for hva eleven vil lære. Undervisningen kan i stor grad tilpasses elevønskene, hvis ønskelig.

 

Det gis tilbud om en foreldresamtale/trekantsamtale hvert semester. Samtalen består av lærer, elev og minimum en foresatt. I denne samtalen gis det blant annet informasjon om undervisningas innhold, elevens progresjon, motivasjon og om videre arbeid. Her kan det stilles spørsmål ved undervisningas innhold og komme med tips for nye undervisningsmetoder, som kan være et bedre alternativ for eleven.

 

Èn time for å tilrettelegge undervisninga på best mulig måte for hver enkelt elev.

 

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.

Anbefalt alder: Fra 10 år

SIRKUS PÅ MELHUS HAR AT TETT SAMARBEIDE MED SIRKUSMILJØET VED KULTURSKOLEN I TRONDHEIM OG BESKRIVELSEN ER I HOVEDSAK HENTET FRÅ TRONDHEIMS BESKRIVELSE AV TILBUDET.

Undervisningen har som siktemål å utvikle og ivareta elevens skaperglede og mestringsfølelse, og bevare og videreutvikle elevenes egen skaperkraft og treningsglede. Elevene vil lære ulike sirkusdisipliner, og kunstnerisk og scenisk arbeid i sirkus. Samtidig legger vi vekt på å utvikle elevens evner til samarbeid og selvdisiplin. Grunnopplæringen tilbyr et bredt utvalg av sirkusdisipliner. Gjennom møte med ulike teknikker bygges det opp en forståelse og trygghet for faget som gir grunnlag for senere spesialisering. Hovedmålet er at elevene skal opparbeide en bred erfaringsbase, og finne sin plass i sirkusfaget. Læringsmålene inngår i en plan tilpasset den enkelte elev og elevgruppes progresjon, deres tekniske nivå og alder.

 

LÆRINGSMÅL:

TEKNISKE OG SCENISKE FERDIGHETER

KROPPSBEVISSTHET OG SIRKUSTEKNIKK

Elevene vil lære ulike teknikker for å øke kroppsbevissthet og mestre fagspesifikke ferdigheter relatert til egen kropp, nivå og fagets egenart. Undervisningen gir kunnskap om trening av styrke, fleksibilitet, tekniske ferdigheter og hvordan en tar vare på kroppen. Vi legger vekt på å utvikle et sunt og godt forhold til egen kropp.

 

 

ROM- OG  FORMFORSTÅELSE

Elevene skal utvikle sansen for bevegelse, og lære sirkusuttrykk relatert til ulike rom og arenaer, dynamikk og musikk. De får øve kompleksitet i koreografi med differensiering fra solo og duo, til større ensembler.

 

TRENING, SELVSTENDIG ARBEID, SELVDISIPLIN

Elevene blir kjent med regler og rammer i sirkusundervisningen, undervisningsmetoder og sirkus-etikk. De lærer å vise respekt for normer og verdier i sirkuskunsten; være forberedt, positiv og motivert i treninga, vise god treningskultur og selvdisiplin. De lærer rutiner og arbeidsmetoder for selvstendig arbeid. Elevene skal reflektere over egen læring og utvikling, arbeide med å sette langsiktige mål og øve mot dette.

 

SAMSPILL OG SOSIALE ARBEIDSPROSESSER

Elevene arbeider ofte i par eller grupper. Vi arbeider med spilleregler og gruppedynamikk, elevenes evne til å lytte og sanse andre i gruppa, gi trygghet og ta ansvar. Elevene lærer seg selv å kjenne, og blir bevisst sin egen rolle i gruppa. Undervisningen legger vekt på mental utvikling og kroppsbevissthet. Elevene skal oppleve glede gjennom egen og felles mestring og samarbeid.

 

TEORI- OG SIRKUSHISTORIE

Elevene skal få kjennskap til sirkusfagets historie og utvikling, kunnskap om trening, kosthold og lære gode sikkerhetsrutiner. Slik blir teori- og sirkushistorie en integrert del av faget.

 

FAGLIG FORSTÅELSE OG KRITISK SANS

Det å oppleve sirkus som uttrykksform er en del av opplæringen. Å se andre utøvere, og samtale om faget bidrar til å utvikle elevenes kritiske tenkning, og til å utvikle forståelse for sirkus og for egen faglige utvikling.
Elevene oppmuntres til å reflektere over egen trening og innsats, vise fram arbeid under utvikling til medelever, og øve på å gi tilbakemeldinger til hverandre. På denne måten styrker de sitt eget uttrykk. De bidrar til å utvikle det lokale sirkusspråket, og er med på å skape felles forståelse og felles referanser for samtaler omkring sirkusfaget.

SCENEPRODUKSJON

Sirkus er scenekunst, og møte med publikum er viktig. Elevene får utvikle sine sceniske ferdigheter som sirkusutøvere, og får delta i en årlig forestilling. De skal lære å være både utøvere og publikum. I arbeidet med forestilling får de oppleve bredden i faget i møte med ulike uttrykk og fagområder. De får også innblikk i en rekke arbeidsoppgaver som skal utføres for at en sirkusforestilling når sin premiere.

Anbefalt alder: Fra 9 år

 

Visuelle kunstfag inneholder utforskende og skapende prosesser med teknikker, metoder og materialer innen kunstuttrykk som bl.a. billedkunst (tegning og maling), grafiske prosesser (trykk) og skulpturelt arbeid i forskjellige materialer som f.eks leire (keramikk). Undervisninga består i både aktivt lærende oppgaver og mer intuitivt selvstendig arbeid, og det vil i oppgavene variere om vi tar utgangspunkt i materiale, tema eller teknikk. Det viktigste er å få oppleve gleden i skapende prosesser og at dette blir en indre drivkraft og motivasjon i møtet med kunsten.

 

INNHOLD OG MÅL

Innholdet i undervisninga skal bidra til å utvikle håndverksmessig og kunstnerisk kvalitet, selvstendig – og kritisk tenking.

 

LÆRINGSMÅL

  • Elevene skal etterhvert mestre fagspesifikke basisferdigheter i ulike teknikker, former, materialer og uttrykk. Materialkunnskap er viktig, og elevene vil etter hvert ha kjennskap til – og kunnskap om mange materialer man kan bruke i kunstneriske uttrykk.
  • Man begynner ofte med en idé i skapende prosesser, og elevene skal kunne forfølge egne ideér til ferdig produkt.
  • Elevene skal etter hvert ha utviklet kritisk sans og tilegnet seg nødvendige redskaper for å analysere, tolke og samtale om visuelle uttrykk.
  • Elevene skal etter hvert kunne reflektere over egen læring og utvikling og dele erfaringer og lærdom med medelever.
  • Gode opplevelser vil gi utvikling både kunstfaglig og sosialt og er viktig å ta med i målsettinga.

 

ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER

  • Undervisninga i Visuelle kunstfag foregår i grupper. Disse er aldersdelte og elevene vil være omtrent på samme alder. Undervisninga foregår over 12 uker pr. semester, og med 1,5 time hver gang.
  • I perioder kan vanlig undervisning skiftes ut med tverrfaglige prosjekter i samarbeid med andre fag ved kulturskolen, som f.eks. drama.
  • Utstillinger inngår som en naturlig del av kunstfaget, og vi vil ha minimum en utstilling pr. semester. De viktigste utstillingene er på «Spill og grill» i juni og en utstilling sent på høsten. Av og til har vi også mindre utstillinger i samarbeid med f.eks. Melhus bibliotek. Utstilling i forbindelse med «Sagauka» i juni har vi også hatt de siste årene.

 

VURDERING FOR LÆRING

  • Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring.
  • Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læreren forklarer, viser, korrigerer og inspirerer.
  • God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring.
  • Vurderinga kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elever og foreldre/foresatte oppfordres til å delta i samtalene med lærerne.
  • Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål – da kan undervisning og læring spille på lag.